Glemt passord?    Log inn:
Antall siden Januar 2011:
2003121
Nettsiden ble etablert
Januar 2011

DIAGNOSE LAPPSJUKA
- 18.03.10. -
På medlemsmøtet den 16. mars hadde Anita Holmstrand et innlegg om lappesjuka. Her følger kriteriene for denne diagnosen.


Vi er ikke ramma av Svininfluensa ennå, men derimot har vi nyss fått diagnosen Lappsjuka. Også den diagnosen er utbredd blant mange mennesker, ikke bare i Norge, den har også fått spredning over store deler av verden, vilket er et sikkert tegn på en pandemi. Noen smitter en annen, men man må også ha en sårbarhet for å bli smittet. Når en person samler på tøy kan det mistenkes at den personen er lappsjuk.

En viss arvelighet kan også forekomme, dvs. at personen det er snakk om kommer i kontakt med dette under oppveksten. Vennegjengen er også en risikofaktor for å lokke personen til avhengighet.

Innen psykiatrien stilles diagnoser utifra visse kriterier. Jo fler kriterier personen oppfyller jo større er sannsynligheten at han eller hun er blitt ramma av misbruk og avhengighet.

Det finnes faresignaler for å stille diagnosen Lappsjuka. Det finnes åtte forskjelige kriterier/tegn på avhengighet og fem av disse skal være oppfylt for med sikkerhet å kunne si at personen er ramma.

Sosialdepartementet har anbefalt at en riksforening skal inrettes som støtte for alle rammede: De syskadedes forening.

For tilfellet finnes det ikke vaksine eller noen form for framgangsrik behandling innen rekkevidde for at en tilfriskningsprosess kan være mulig. Så dere som kjenner igjen symptomene og oppfyller minst fem av kriteriene på listen her nedenfor, er velkommen inn i denne irreparable avhengighet som kalles Lappsjuka.

Ingen av oss vi støtte forskning for å finne en vaksine for å bli kvitt plagene heller! Eller.....?!

Symptom:
1. Tilfredsstillelse å oppleve samme sak om og om igjen, f.eks. å gå på symesser og sykurs.

2. Abstinens som gjør at personen blir urolig, rastløs og utrivelig når han/hun ikke har kunnet sy på en stund. Til slutt ber de nærmeste personen å begynne igjen.

3. Fortsetter med adferden til tross for at famlie, jobb og økonomi blir påvirka. F.eks. kjøper mer tøy, mønster, linjaler enn man behøver. Smyger inn på syrommet med en pose, uten å vise for resten av familien hva man har kjøpt, roter dessuten bort kvitteringen. Leser kviltblader på senga. Sjekker om det fins noen kviltebutikker på feriestedet eller kjører gjerne en omvei for å finne en butikk. På jobben kan personen under møtetid sitte i helt andre tanker og tegne lappetenikkmønster i margen i notatblokka.

4. Tap av kontroll. Kjøper mer enn man har tenkt seg og syr lengre stunder enn man har planlagt.

5. Toleranseøkning. Man tåler mer og mer. Personen vil ha mer og vanskeligere utfordringer, f.eks. lære seg nye tekniker og mer avanserte mønster.

6. Skape og sikre lager. Man fyller på for å være sikker på at det fins nok. Personen kan av og til inføre kjøpestopp for seg selv, men finner som oftest på forskjellige unnskylninger for å handle, f.eks. noe man absolutt på ha eller skrekken for at det skal ta slutt så man må kjøpe opp nytt lager. Dette forverrer utsiktene for en tilfriskningprosess.

7. Dyrker kontakter med langere. Alle stoffutsalg som lokker med varer og nyheter.

8. Fagspråk. Det finnes en viss sjargong og et visst fagspråk som bare de rammede bruker og forstår. F.eks.quilt, inch, fatquarter, roundrobin, amishfarger, lukkekant, blokk og logcabin.